Kjenn din hage!
Det er noe spesielt med hager fulle av blomster i alle regnbuens farger. Duftene, fargene og det yrende insektlivet gir gleder og er for mange selve definisjonen på sommer. Men visste du at du som hageeier har ansvar for det som vokser i hagen din? Vet du hvilke plante som lett stikker av og hvilke som skaper trøbbel hvis de havner i komposten? Har du hørt om hagevettreglene? Kjenner du alle plantene som vokser hos deg?
Miljødirektoratet har formulert 4 hagevettregler å følge, og vi i NBF vil samtidig legge til to ekstra for deg som vil gjøre det lille ekstra for det biologiske mangfoldet.
Bra for deg og bra for naturen!
1: Bli kjent med hagen din
Vakre blomster pryder hager rundt om i landet. Over halvparten av de fremmede artene i Norge har spredd seg i naturen ved at de har forvillet seg eller rømt. Flertallet av disse er planter som sprer seg fra hager. Hagerømlinger som spres i naturen kan utkonkurrere lokale arter, og bringe med seg sykdommer med katastrofale følger.
Dette kan heldigvis på en enkel måte forhindres, bare man følger hagevettreglene!
Noen arter er mer skadelige enn andre, og det er du som hageeier som har ansvar for at ikke dine planter sprer seg ut av hagen din. Den enkleste måten å gjøre dette på er å få en oversikt over hva som befinner seg innenfor gjerdet ditt, men dette kan være komplisert. Hagebransjen importerer nye arter hvert eneste år fra stadig nye verdenshjørner. Heldigvis har kunstig intelligens kommet et langt stykke på vei, og det finnes i dag en rekke apper som kan brukes for å gjenkjenne arter.
Med apper slik som Artsorakel, iNaturalist, PlantNet, SEEK osv kan du ta bilde av en art, få vite hva den heter og lære mer om den. Her er det viktig å være klar over at kunstig intelligens er begrenset av bildene som er registrert og validert, og det er alltid lurt å søke opp arten og gjøre en egen sammenligning av bildene mot det du har i hagen.
Hvis du ikke klarer å finne arten gjennom disse appene finnes det en rekke gode hagegrupper på facebook hvor man kan stille de samme spørsmålene, eller man kan ta med bilder til sitt lokale hagesenter.
Når du vet hvilke arter du har i hagen så kan du også søke opp hvordan planten sprer seg og om den er vurdert som en risikoart. Har du risikoarter i hagen så har du et særlig ansvar for å sørge for at den ikke sprer seg ut av hagen din. Kanskje må du sette inn tiltak om å klippe ned før den setter frø, luke godt dersom den har vegetativ spredning eller kanskje den burde byttes ut med noe annet?
2: Ikke del planter ukritisk
Som hageeier har du lov å beholde alle planter du allerede har i hagen din, så lenge du sørger for at de holder seg på samme sted og ikke spres, men noen arter er av så høy risiko for spredning og har så stor konsekvens for biomangfoldet at de har havnet på forbudslisten.
En rekke arter er på forbudslisten og flere arter blir stadig vurdert. Å være på forbudslisten vil si at det er forbudt etter norsk lov å innføre, selge, dele eller sette ut disse artene.
Flere helt vanlige hageplanter er på denne forbudslisten, derfor er det veldig viktig at du som hageeier vet hvilket ansvar som følger det å ha disse artene i hagen og hvis du deler planten med andre eller lar den rømme fra hagen din så har du i praksis gjort noe ulovlig.
Hele listen kan finnes hos miljødirektoratet, men av vanlige arter på forbudslisten kan vi nevne gullregn, filtarve, parkslirekne, rynkerose og hagelupin.
3: Unngå at planter rømmer
Over 2500 arter står på fremmedartslisten og de aller fleste er karplanter. Over halvparten av de fremmede artene i Norge har spredd seg i naturen ved at de har forvillet seg eller rømt fra det området der de er satt ut og flertallet av disse er planter som sprer seg fra hager, såkalte hagerømlinger. De kan spres med frø, frukter eller sporer som kan spres for eksempel med vinden eller via dyr. Det kan være vanskelig for deg som hageeier å forhindre dette, men omfanget kan begrenses dersom du kjenner spredningsveiene til plantene i hagen din.
I 2023 kom det ny fremmedartsliste, en liste fra Artsdatabanken som viser hvilke arter som utgjør en risiko for naturmangfoldet i Norge. Her er også vanlig spredningsvei beskrevet og vil gi deg som hageeier en viktig pekepinn på hvordan du kan begrense spredningen fra din hage.
De vanligste tiltakene er å klippe av frukter før de blir tatt av fugler og andre dyr, knipe av blomster før de setter frø, og luke aktivt og på den måten passe på at ikke planten får spredd seg vegetativt med for eksempel røtter.
4: Kast hageavfallet ditt riktig
Dumping av hageavfall i naturen eller bare rett utenfor gjerdet ditt er ulovlig! Mange arter har spredd seg ut i naturen på denne måten fordi de ikke nødvendigvis har så god frøspredning, men klarer å etablere seg fra rotskudd. Når man røsker opp planter med rot og det hele og kaster det i naturen kan mange av disse fremmede artene vokse videre der de har blitt dumpet og spre seg videre inn i sårbar natur. Du som hageeier har et ansvar for de artene du har i ditt hageavfall, og hageavfall skal leveres på gjenvinningsstasjon, eller komposteres i egen hage. Om du røsker opp en høyrisiko plante og hiver den i komposten eller et hjørne av hagen kan den likevel spre seg. Derfor er det viktig at alle planter som er tatt opp av jorda, destrueres forsvarlig.
På gjenvinningsstasjonen blir ordinært hageavfall vanligvis kompostert, og mange av hagerømlingene trives godt i et slikt miljø og vil spre seg videre herfra. Høyrisiko-arter som står på fremmedartslista må derfor ikke leveres sammen med ordinært hageavfall på gjenvinningsstasjonene, men leveres som farlig avfall.
Putt hageavfallet i en tykk søppelsekk og lever det til kommunens avfallsmottak. På avfallsmottaket må plantene destrueres enten ved bruk av varmkompost eller ved forbrenning. Spør på avfallsmottaket hva som skjer med planterestene. Hvis kommunen ikke kan håndtere det miljøskadelige avfallet på riktig måte må du gjerne gi oss beskjed.
Dersom du allikevel ønsker å kompostere i egen hage kan røtter og frøkapsler kastes i restavfallet som også vil gå til forbrenning, og resten av biomassen gå i komposten.
5: Velg norske arter
Du gjør ikke noe ulovlig ved å ha fremmede planter i hagen eller på terrassen, men det er likevel ingen tvil om at det beste for naturen er å unngå å ha høyrisiko-planter i hagen din. Lengelevende frø, dype røtter og spredning med skudd gjør at det kan ta tid å fjerne en fremmed plante fullstendig.
Og ikke glem at norske, ville blomster kan fungere helt utmerket som hageplanter. Hva med å bytte ut lupinene med kattehale? Rynkerosen med kanelrose? Kjempespringfrø med rød jonsokblom? Norsk Botanisk Forening anbefaler å slippe fantasien løs, til det beste for naturen. Heldigvis er det stadig flere som får opp øynene for dette og både oppformerte individer og frø av norske arter er stadig lettere å få tak i.
6: Se etter «Nyt Norge» merket ved kjøp av planter.
Siste lille hagevettregel fra oss er at hvis du først må kjøpe inn nye planter til hagen så lønner det seg å se etter «Nyt Norge»-merket.
Planter med «Nyt Norge»- merket er hovedsakelig dyrket frem i Norge eller minimum hatt en vekstsesong i Norge og er et bedre alternativ enn den tradisjonelle importen. Selvfølgelig vil norske arter med norsk genmateriale, oppformert i Norge være det aller beste for det biologiske mangfoldet, men ved å velge arter som i hovedsak er dyrket frem her eller importert som frø/tørre løk/stiklinger uten jord/osv. så minimerer man også importen av blindpassasjerer som vi vet er et økende problem og en stor kilde til spredning av fremmede arter i Norge.
I tillegg vil en økt etterspørsel etter norske arter og planter oppformert i Norge forhåpentligvis gi et større marked i fremtiden.