Hopp til hovedinnhold

Fremmede arter truer artsmangfoldet

MEN sammen kan vi hindre spredning av fremmede planter

Arter som ikke hører hjemme i norsk flora er et et stort og økende problem. Noen fremmede arter utkonkurrerer og fortrenger hjemlige arter. De fleste skadelige fremmedartene er det umulig og bli helt kvitt. Med målretta innsats kan det allikavel være mulig å begrense skadene og ta vare på særskilt viktige botaniske lokaliteter.

Fremmedartslista

Fremmede organismer er arter som er etablerte utenfor der de fra naturens side skulle vært. Hvert femte år utarbeider Artsdatabanken en fremmedartslista der artene er plassert i ulike risiko-kategorier, avhengig av hvor effektivt de sprer seg og hvor stor skade de gjør der de vokser.

På fremmedsartlisten fra 2023 finner man i de to kategoriene «Svært høy risiko» og «Høy risiko» to moser, 11 alger og 213 planter. Til denne verste kategorien hører blant annet lupin, rynkerose, tromsøpalmen og sitkagran.

En fremmed art blir til

Hvem var den første lupinen i Norge? Når begynner vi å kalle arter for fremmede? Hvordan kommer de seg til Norge?

I sitt digitale foredrag Kristine Bakke Westergaard fra NINA forteller om fremmede planter på vei inn i Norge. Hun snakker også om overvåkning av plante-blindpassasjerer som blir med i importen av hageplanter. Mange av blindpassasjerene er i dag få i antall, men vil innen de neste tiår ha potensiale til å spre seg i naturen – såkalte dørstokkarter. Data fra overvåkningsprosjektet er  i internasjonal sammenheng unike og bidrar til at arbeidet med fremmedartsvurdering og forvaltningstiltak blir kunnskapsbasert.


Vårt arbeid

Tusenvis av fremmede plantearter står hvert år og banker på døra inn til Norges natur. Norsk Botanisk Forening jobber for å hindre dem i etablere seg og for å fjerne og begrense spredninga fra dem som allerede trives her.


Her finner du mer informasjon om fremmede arter


Ressurser for artsinfo og bekjempelses-metoder