Har du lyst til å lage din egen blomstereng? Blomsterenger er vakre, fargerike og ikke minst lettstelte. I tillegg er de en oase for sommerfugler, humler og hagefugler. Og frøene kan hentes i veikanten der du bor – helt gratis.
Vil du ha en vakker hage og samtidig være med på en redningsaksjon for villblomster og pollinerende insekter? Norsk Botanisk Forening kommer her med våre tips til deg som vil anlegge din egen blomstereng.
Fem tips til en vakker blomstereng
Bruk villblomster – hent frø fra veikanten eller naboenga
Så frøene i bar jord
Vann godt
Ikke bruk gjødsel, jo mindre næring jo flere blomster
Slå en gang i året (etter 10. juli)
Hvorfor er blomsterenger viktige?
Før i tiden fantes det blomsterenger overalt i landet. Hvert gårdsbruk hadde en slåtteeng, det var til og med slåtteenger midt i Oslo sentrum, men nå er disse omgjort til parker og gressplener. Over 80 prosent av blomsterengene er forvunnet fra Norge, og dette har hatt konsekvenser for mange av våre ville planter og pollinerende insekter som humler og villbier.
-«Du som hageeier kan være med på viktig redningsaksjon for villblomster, humler og villbier, ved å lage din helt egen blomstereng i et hjørne av hagen, eller i veikanten utenfor der du bor».
En blomstereng med prestekrager. Foto: Honorata Gajda
Villblomster egner seg best
Bruk villblomster – ingen planter er bedre tilpasset hagen din enn de ville plantene som vokser naturlig i nabolaget ditt. Villblomster har over lang tid tilpasset seg norske forhold. Mange frøblandinger som selges på hagesentre inneholder frø fra planter fra sydlige strøk og vil derfor ikke trives godt. Dersom du ønsker å kjøpe en ferdig engblanding bør du gå for norske frøblandinger, da er sjansen for at plantene overlever vinteren mye større.
Finn frø i naturen
Det billigste og beste er å finne frøene selv. Tommelfingerregelen er at du bør høste frø i ditt fylke eller region. Gå på oppdagelsestur i nabolaget, se hva som blomstrer i veikanten eller naboenga. Er det noen planter du synes er spesielt fine, noter deg hvor de står og kom tilbake i august for å samle frø. Putt frøene i en papirpose, poser til champignon fungerer bra. Du kan enten så ut frøene med en gang, eller lagre dem over vinteren. Hvis de skal lagres bør de ligge mørkt, kjølig og tørt.
Lyst til å samle inn dine frø fra lokale arter til din blomstereng? Vi anbefaler Frøboka for mer informasjon, en ypperlig guide til frøsamling!
Slåttemark – en frøgave til hageeieren
Vet du om en slåttemark ikke langt unna der du bor, spør om du kan få med deg høyet etter slåtten. Slåttehøy er fullt av frø og det beste er å legge det utover der du ønsker å anlegge en blomstereng.
Så frøene i bar jord og husk å vanne
Frøene kan sås gjennom hele sesongen. Du kan så frøene i åpen jord, ved å løsne jorden med en rive og rake så forsiktig over. Du kan også så i etablert grasmark, ved å flekkvis fjerne gresstuster og så frøene på de bare jordflekkene. Dersom du sår frø uten å fjerne eksisterende vegetasjon, vil sjansen for at de når ned til jordlaget og spirer senkes betraktelig. Husk å vanne jevnlig det første året.
Velg en karrig del av hagen
Den beste plasseringen for din nye blomstereng er en karrig del av hagen, et sted med sand, stein eller grus der det ikke har vært gjødslet tidligere. Dersom du har en plen som du ønsker å gjøre om til en blomstereng, bør du fjerne opp til 20-40 cm av det øverste jordlaget, for å komme til mineraljorden. Årsaken til dette er at de fleste gressplener har blitt gjødslet jevnlig, og jorden er derfor svært næringsrik. Ikke fyll på torv, kompost eller matjord, da tilfører du bare mer næring. Jordlaget du har fjernet egner seg godt til kjøkkenhagen din eller blomsterbedet.
Gjødsel er unødvendig
Det beste rådet for å få til en blomstereng er å ikke bruke gjødsel. Selv om det kan være vanskelig å tro, så er det faktisk slik at jo mer skrinn og næringsfattig jord du har, jo mer blomsterrik vil blomsterenga bli. Jo mer gjødsel du bruker, desto større sannsynlighet for at enga gror igjen med gress, brennesle eller bringebær. Gjødsel favoriserer konkurransesterke arter som utkonkurrerer og overskygger engblomster.
Lettstelt – slå en gang i året
Blomsterenger er svært lettstelte. Du trenger hverken å gjødsle eller klippe blomsterenga slik som man må med gressplenen. Det holder å slå blomsterenga en gang i året, helst på sensommeren når blomstringen er over og frøene er modne. Da sikrer du at engblomstene får frødd seg og at du får rikere blomstring i årene som kommer. Fjern alltid alt høyet etter slåtten, da hindrer du næringstilførsel til blomsterenga, og sikrer på den måten mange blomstrende arter.
En blomstereng trives best med slått med ljå på sensommeren, slik at konkurransesvake og lyselskende blomster trives. Vil du lære deg å slå med ljå?Bli med på et av våre slåttekurs hver høst!
Gode engblomster
Det finnes over hundre villblomster i naturen som egner seg godt til blomstereng.
Det er viktig å bruke lokalt frømateriale. De artene er også tilpasset lokalklimaet hvor du bor. Forslag på noen vanlige engplanter som passer på Østlandet:
Norsk navn Vitenskapelig navn
Marianøkleblom Primula veris
Engtjæreblom Viscaria vulgaris
Karve Carum carvi
Prestekrage Leucanthemum vulgare
Rødknapp Knautia arvensis
Engnellik Dianthus deltoides
Hjertegras Briza media
Prikkperikum Hypericum perforatum
Bergmynte Orgianum vulgare
Blåklokke Campanula rotundifolia
Legeveronika Veronica officinalis
Rødkløver Trifolium pratense
Kransmynte Clinopodium vulgare
Blåknapp Succisa pratensis
Smørbukk Hylotelephium maximum
En eng av engtjæreblom, et eksempel på en blomsterengart. Foto: Honorata Gajda
De plantearter som står øverst på listen blomstrer først, i mai og juni. De som står i midten blomstrer på sommeren og de som står nederst blomstrer på sensommeren. Om du sørger for å ha ulike arter som blomstrer hele tiden, finnes det mat for insekter hele sesongen.
Gamle dagers blomsterenger er levende natur- og kulturskatter. De gir mat og husrom for et mangfoldig insektliv. Bli med og fjern litt striglet plen eller lag en fargesprakende blomstereng på et gruslagt restareal. Da øker mangfoldet i ditt nærmiljø, til glede for både deg og dyrelivet!
Jobber du på en skole og vil lage din egen blomstereng?
En blomstereng er en ypperlig mate å aktivisere elever i uteundervisning på. Både ved å lage en blomstereng og å ta vare på blomsterenga etterpå kan elever være med på å ta vare på pollinatorene våre og bevare hjemmet til våre sjeldne engplanter. I 2022 startet vi opp prosjektet Barnas Blomstereng, hvor vi hjelper skoler lage sin helt egne blomstereng. Vi ser etter 10 nye prosjektskoler for Barnas Blomstereng prosjektet 2024, kanskje blir det dere?
Søknadsfrist er 1. desember.
Send en søknad med punktene under til rebekka@botaniskforening.no.
1.Skolens beliggenhet og antall elever
2.Hvilket område har dere tilgjengelig? (gjerne med bilde)
3.Kunnskap og erfaring med planting fra før
4.Ønsker og visjon for blomsterenga: Vil blomsterenga bli brukt i undervisningen knyttet opp mot læreplanen?
5.Er ledelsen med på laget? Vil det settes av tid og ressurser til å ta vare på blomsterenga i årene fremover?
Her er lærerne Marit, Alina og Margit fra 6. trinn på Lakkegata skole, pilotskolen i Barnas Blomstereng prosjektet etter en dag med å lage blomstereng med elevene. Ta kontakt hvis din skole har lyst til å gjøre det samme! Foto: Andrea Berg
Lyst til å hjelpe til å lage blomsterenger på skoler? Ta kontakt, vi ser etter frivillige med grønne fingre som vil hjelpe oss med å ta vare på vårt vakre kulturlandskap og tradisjonelle blomsterenger! Foto Darja Olsevskaja
Hurra for en fremtid med flere blomsterenger!