Plantenes Fantastiske Verden Quiz

Hei!

I denne quizzen vil du bli bedre kjent med plantenes fantastiske verden, blomsterenger, sopp og mye mye mer.

Underveis vil du få spørsmål om det du har lest, så det er viktig å følge godt med.

Fasit får du når alle spørsmål er besvart. Lykke til!

Scroll nedover for å starte.

Alt i naturen henger sammen.


I naturen overlever ingen alene. En planteeter
spiser planter, mens et rovdyr spiser planteeteren
igjen. Over bakken hjelper pollinatorer blomstene med å lage
frø ved å frakte pollen fra blomst til blomst. Under
bakken samarbeider sopp med planterøtter, i en
byttehandel med vann og næring.

Visste du at 95% av landplantene i verden samarbeider med sopprøtter, mykorrhiza, for å få i seg næring? I bytte får soppen sukker fra plantene.

Vi vet lite om hvordan klima og nedbygging av natur påvirker mykorrhiza. Derfor er det ekstra viktig at vi passer godt på naturen rundt oss – den er hjemmet til både planter, dyr og alle de små, usynlige vennene som lever under bakken.

Se for deg du ble låst fast til et sted for resten av
livet. Tærne dine borer seg ned i den fuktige jorda under
deg. Fingrene dine strekker seg grønne mot sola på
himmelen. Hodet ditt blir til en fargerik blomst.
Du har nå blitt en plante. Hvordan i all verden skal
du få i deg vann og næring?

Planten har forskjellige deler som jobber sammen for at planten skal overleve selv om den ikke kan flytte på seg: røtter, blader, blomst og stilk.

Røttene suger opp vann og næring fra jorda, som om planten drikker med dem. Stilken frakter vannet opp til bladene og blomsten, og holder planten oppe. Bladene bruker sollys, luft og vann til å lage mat – det kalles fotosyntese. Det er som om planten spiser med bladene!

Fargerike blomster lokker til seg insekter. Når en sulten humle slurper i seg nektar på blomsten, får de pollen på seg. Pollen blir fraktet fra blomst til blomst. Denne pollineringen gjør at blomsten kan produsere frø.

Noen blomster er populære blant flere insekter, mens andre blomster kun blir pollinert av noen bestemte insekter. Derfor er noen insekter og blomster tilpasset til, og trenger, hverandre.

Et godt eksempel på dette er blåklokken og blåklokkebien. Blåklokkebien har en lang tunge som gjør at den kan hente nektar fra den dype blomsten, mens andre insekter med kortere tunge ikke klarer det.

Inni det lille frøet ligger en bitte liten plante sammen med matpakken den trenger for å komme i gang. For å vokse må frøet først klare å spire – det betyr at det åpner seg og sender ut en rot ned i jorda og små blader opp mot lyset. Bladene lager sukker ved hjelp av sollys, og det gir planten energi til å vokse videre og lage en blomst. Tenk at noe så lite kan bli noe så stort og vakkert!

Visste du at noen planter har frø med en liten «snack» på seg, kalt elaiosom, som er spesielt for å tiltrekke seg maur? Maurene bærer frøene med seg til tua, spiser snacken, og legger fra seg frøet. Slik hjelper maurene med å spre frøene!

Men noen ganger må også planter beskytte seg mot maur. Blomsten engtjæreblom har en stilk som er så klissete at det kjennes ut som tjære. Dette hjelper blomsten med å hindre kravlende insekter fra å ta nektar. Da kan nektaren spares til andre insekter som er bedre på å spre pollen.

Før var Norge dekket av blomsterenger som ble slått med ljå om sommeren. Blomstene tørket og ble til høy for å mate husdyr om vinteren.

I mange kulturer, også i Norge, ble slåttearbeid sett på som en sosial aktivitet der folk kom sammen for å arbeide og samtidig sosialiserte.

I flere samfunn ble tidspunkt for høyhøsting ofte styrt av månekalenderen.

En blomstereng kan endre farge fra tidlig vår til sen sommer. Det er fordi ulike planter blomstrer til ulik tid. Noen blomster kommer tidlig, mens andre venter til sommeren er på sitt varmeste.

Tidlige blomster er ofte lilla, mens de sene gjerne er gule. Ulik blomstringstid i enga gjør at insektene finner mat hele sommeren.

Kjenner du en blomstereng i nærheten av der du bor? Prøv å besøk den flere ganger i løpet av sommeren og se om fargene og blomstene forandrer seg. Kanskje du oppdager noe nytt hver gang du er der!

I byen har mange blomster og insekter mistet både hjemmet og matfatet sitt.

Når vi bygger ut byer med asfalt, betong og bygninger, forsvinner mange av de grønne plassene hvor blomster pleide å vokse. Nærskog, enger, og vill natur blir ofte erstattet med parkeringsplasser og veier.

Uten blomster har insektene verken mat eller steder å legge egg. Når blomstene forsvinner, forsvinner også mange av de insektene som er avhengige av dem – og det gjør det vanskeligere for nye blomster å spre seg og lage frø.

Gratulerer! Du er i mål!

Håper du har fått en skikkelig dose naturkunnskap og blitt klokere på både blomster og naturens magi!