Hei!
I denne quizzen vil du bli bedre kjent med plantenes fantastiske verden, blomsterenger, sopp og mye mye mer.
Underveis vil du få spørsmål om det du har lest, så det er viktig å følge godt med.
Scroll nedover for å starte.
Alt i naturen henger sammen.
I naturen overlever ingen alene. En plantespiser
spiser planter, mens et rovdyr spiser plantespiserne
igjen. Over bakken hjelper pollinatorer blomster lage
frø ved å frakte pollen fra blomst til blomst. Under
bakken samarbeider sopp med planterøtter, i en
byttehandel mellom vann og næring.
Omtrent hvor mange forskjellige ville planter tror du vi har i Norge?
Visste du at 95% av landplantene i verden samarbeider med sopprøtter, mykorrhiza, for å få i seg næring? I bytte får soppen sukker fra plantene.
Vi vet lite om hvordan klima og nedbygging av natur påvirker mykorrhiza. Derfor er det ekstra viktig at vi passer godt på naturen rundt oss – den er hjemmet til både planter, dyr og alle de små, usynlige vennene som jobber under bakken.
Hva er mykorrhiza?
Se for deg du ble låst fast til et sted for resten av livet. Tærne dine borer ned i den fuktige jorden under deg. Fingrene dine strekker seg grønne mot sola på himmelen. Hodet ditt blir til en fargerik blomst. Du har nå blitt en plante. Hvordan i all verden skal du spise og drikke?
Planten har forskjellige deler som jobber sammen for at planten skal overleve selv om den er låst fast til et sted: røtter, bladene, blomsten og stilken.
Røttene suger opp vann og næring fra jorda, som om planten drikker med dem. Stilken frakter vannet opp til bladene og blomsten, og holder planten oppe. Bladene bruker sollys, luft og vann til å lage mat – det kalles fotosyntese. Det er som om planten spiser med bladene!
Hva heter de ulike delene av en plante?
Fargerike blomster lokker til seg insekter. Hvis en sulten humle slurper i seg nektar på blomsten, får de pollen på seg. På neste besøk i blomsten blir pollen fraktet fra blomst til blomst. Slik kan blomsten bli til et frø.
Hva heter det når biene frakter pollen fra blomst til blomst og dermed hjelper blomsten med å lage frø?
Visste du at noen blomster kan mange insekter slurpe i seg nektar fra, men andre blomster gjemmer nektaren lagt inni blomsten? Slik må insektene ha lang tunge for å nå inn til sukkeret.
Et godt eksempel på dette er blåklokken og blåklokkebien. Blåklokkebien har en lang tunge som gjør at den kan hente nektar fra den dype blomsten, mens andre insekter med kortere tunge kan ha problemer med å nå nektaren.
Mange blomster trenger insekter for å spre pollen. Hvilket av disse insektene er en pollinator?
Inni det lille frøet ligger en bitte liten plante sammen med matpakken den trenger for å komme i gang. For å vokse må frøet først klare å spire – det betyr at det åpner seg og sender ut en rot ned i jorda og små blader opp mot lyset. Bladene lager sukker ved hjelp av sollys, og det gir planten energi til å vokse videre og lage en blomst. Tenk at noe så lite kan bli noe så stort og vakkert!
Hva er det aller viktigste frø trenger for å begynne å spire?
Visste du at noen planter har frø med en liten «snack» på seg, kalt elaiosom, som er spesielt for å tiltrekke seg maur? Maurene bærer frøene med seg til tua, spiser snacken, og legger fra seg frøet. Slik hjelper maurene med å spre frøene!
Men noen ganger må også planter beskytte seg mot maur. Blomsten engtjæreblom har en stilk så klissete at det kjennes ut som tjære. Slik er det vanskeligere for maur å klatre opp til blomsten.
Hva er hensikten med den klissete stilken på engtjæreblom?
Før var Norge dekket av blomsterenger som slått med ljå om sommeren. Blomstene tørket og ble til høy for å mate husdyr om vinteren.
I mange kulturer, også i Norge, ble slåttearbeid sett på som en sosial aktivitet der folk kom sammen for å arbeide og samtidig sosialiserte.
I flere samfunn ble tidspunkt for høyhøsting ofte styrt av månekalenderen. For eksempel ble det antatt at visse faser av månene var gunstigere for slått, da disse var knyttet til værforhold og fuktighetsnivåer.
Hvert år blir det fjernet høy fra blomsterenga. Hvor mye næring tror du det er i blomstereng-jorda?
En blomstereng kan endre farge fra tidlig vår til sen sommer. Det er fordi ulike planter blomstrer til ulik tid. Noen blomster kommer tidlig, mens andre venter til sommeren er på sitt varmeste.
Tidlige blomster er ofte røde, mens de sene gjerne er gule. Slik skifter blomsterenga farge gjennom hele sesongen, og insektene finner mat hele sommeren.
Kjenner du en blomstereng i nærheten av der du bor? Prøv å besøke den flere ganger i løpet av sommeren. Ta bilder hver gang, og se om fargene og blomstene forandrer seg. Kanskje du oppdager noe nytt hver gang du er der!
Hvilke blomster kan man finne i en blomstereng?
I byen har mange blomster og insekter mistet både hjemmet og matfatet sitt. Mange insekter er tilpasset en eller flere villblomster å spise på som larve og de fleste blomster trenger insekter for å lage frø.
Når vi bygger ut byer med grå asfalt, betong og bygninger, forsvinner mange av de grønne plassene hvor blomster pleide å vokse. Nærskoger, enger, og vill natur blir ofte erstattet med parkeringsplasser og veier.
Uten blomster har insektene verken mat eller steder å legge egg. Når blomstene forsvinner, forsvinner også mange av de insektene som er avhengige av dem – og det gjør det vanskeligere for nye blomster å spre seg og lage frø.
Hvordan kan vi hjelpe insekter og
blomster som i dag er truet?
Gratulerer! Du er i mål!
Håper du har fått en skikkelig dose naturkunnskap og blitt klokere på både blomster og naturens magi!
Scroll deg ned for å se hvordan det gikk.