Bokmål/nynorsk: liguster
Vitenskapelig: Ligustrum vulgare L.
Oliventrefamilien – oljomuorrašattut – Oleaceae
Liguster er en tettgreinet busk på opptil 2 m, med blader som er mørkegrønne og ofte vintergrønne. De små, gulhvite blomstene har en søtlig lukt, er skålformet, firtallige, med ca. 2 mm lang kronfliker. Blomstene sitter i en endestilt topp. Frukten er et glinsende svart bær som spres med fugl. Liguster er giftig.
Voksested er skogkanter, frodige berg, mest på baserik grunn. Artens hjemlige utbredelse er i Sørøst-Norge, fra Hvaler og Tjøme nord til Moss, Hurum og Sande. Kanskje er den også hjemlig fra Kragerø til Grenland. Liguster er mye dyrket som prydplante og forvillet utover dette området, og også i det samme området der den er hjemlig. Den globale, hjemlige utbredelsen er hovedsakelig i Mellom- og Syd-Europa, men finnes også noe i asiatisk Tyrkia og i Marokko. Innført til Nord-Amerika.
Arten ble beskrevet i 1753 av Carl von Linné (1707-1778), svensk lege, naturforsker og botaniker. Han blir ofte kalt ‘den moderne taksonomiens far’.
I Norge er det bare denne ene, hjemlige arten i slekten Ligustrum. To andre arter er brukt som prydplanter og er forvillet noen få steder. Globalt er det 46 arter i Eurasia, Afrika og Australia, med størst artsmangfold i Øst-Asia. Artene er busker og trær, både løvfellende og eviggrønne. En av ‘naboslektene’ til Ligustrum i oliventrefamilien, er syrin (Syringa).
Ligustrum – kommer trolig av ‘ligusticus’ som betyr fra Liguria, Italia. En annen tolkning er at det er avledet fra ‘ligare’ = binde. Navn på liguster hos Vergil (70-19 f.Kr.), romersk poet.
vulgare – fra latin ‘vulgus’ = vanlig.
