og vinneren er …
Årets villblomst 2025 er bukkeblad!
I 2016 vedtok Norsk Botanisk Forening å kåre en årlig «Årets villblomst». I år er det dermed den tiende Årets villblomst i denne serien som kan utropes, og med 20% av stemmene er det bukkeblad Menyantes trifoliata som stakk av med årets vakreste blomstertittel.

Bukkeblad er helt klart en verdig maskot-art, ei vakker plante som blomstrer lenge og pryder myrer og vannkanter over hele landet med sine fine pyramideformete blomsterstander med hvite blomster og rosa knopper. Blomstene er dessuten svært oppsiktsvekkende i seg selv, tett besatt med lange hvite hår eller frynser innvendig. Disse blomstene sammen med de saftiggrønne trekopla bladene og det gjennomført våte voksestedet gjør at dette er ei plante som er lett å lære seg.
Bukkeblad vokser som nevnt som regel svært vått, i våte myrer, vannkanter og ferskvannssump. Den kan vokse i fastmattemyr, men er da gjerne lite konkurransedyktig – derfor er den et godt signal om at en skal passe på hvor en setter foten. Den vokser ofte sammen med myrhatt Comarum palustre, som har en liknende voksemåte, og hver for seg eller sammen kan de ofte danne en forræderisk tett matte som ser ut som landvegetasjon, men som egentlig bare har vann under seg og overhodet ikke bærer når en tråkker på den.
Bukkeblad er en art som folk selvsagt har lagt merke til, og selvsagt hatt flere navn på. Antall kjente navn er relativt stort, men navnet bukkeblad er det klart dominerende. Som andre navn lister Ove Arbo Høeg i «Planter og tradition» bukkablom, gjeitklauv, gjeitkløver, saltgras, blekker, geitblekker, triblekkje, triblokker, trestikler, trefolium, trifolium, trefole, trifoligras, myrkløver, bokkeblekkje, teblekkje, trefoldighetsblekker, trikløver, triblad, triklauv, tøvregras, myrkålv, bukkegras, bukkesmette, fyllgras, beskekløver og gjeitgras.
Det vitenskapelig navnet Menyanthes trifoliata er et Linné-navn, publisert i hans «Species Plantarum» fra 1753, som utgjør startpunktet for den vitenskapelige plantenomenklaturen. Menuanthos er et gammelt gresk navn på en vannplante, der andreleddet -anthos betyr «blomst», og førsteleddet enten kan være «mene» som betyr måned eller nymåne, eller «menuo», som betyr å åpenbare, gjøre synlig. Dvs. enten «månedsblomst» eller «blomster som kommer til syne gradvis», som i så fall henspeiler til at blomstene åpner seg etter tur oppover i blomsterstanden.
Det mest oppsiktsvekkende kjennetegnet hos bukkeblad er de tette hvite hårene inni blomsten. Den mest sannsynlige forklaringen på dem er ifølge Knut Fægri at de danner en hygrofob «skog» som gjør at regnvannet forblir i form av dråper og ikke når nektaren i blomsterbunnen og kan tynne den ut. Bukkebladblomstene har nemlig ikke evnen til å lukke seg i dårlig vær og beskytte nektaren slik mange andre arter gjør det.
Bukkeblad er dessuten et eksempel på en såkalt heterostyl art: noen individer har langgriflete blomster (griffelen stikker langt ut, mens pollenbærerne sitter nede i kronrøret), andre individer har kortgriflete blomster (griffelen sitter gjemt nede i kronrøret, mens pollenbærerne stikker langt ut). Dette er samme fenomen som vi også møter hos marianøkleblom, kattehale og en del andre planter i ulike familier. Dette er en «tilleggsgardering» for å sikre krysspollinering.
Litt artig er det også at bukkeblad er den aller nærmeste slektningen til korgplantefamilien i norsk flora.
Tekst: Jan Wesenberg
Foto: over – Andy B.Sortland, nede (fra venstre) – Knut Dreiås, Astrid Roer, Jan Wesenberg



Tidligere vinnere
Norsk Botanisk Forening har siden 2016 kåret årets villblomst etter nominasjon og avstemming blant våre grunnorganisasjoner, medlemmer og følgere. I fjor ble vinneren liljekonvall – et av våre vakreste vårtegn, med sine hvite, nikkende klokkeblomster.
Les om tidligere vinner
Årets villblomst 2024 – liljekonvall
Foto: Kristin Vigander