Hjelp naturen– Bli med og rydd skadelige treslag 23.-25. september.
Skadelige treslag fører til tap av biologisk mangfold. Ved å være med på den store granryddedagen, bidrar du til å hindre videre spredning og redde trua natur!
Bli med ut! Naturen trenger deg!
Finn dugnader nær degHva er skadelige treslag
Med skadelige treslag mener vi importerte trær som sprer seg ut i naturen og fortrenger andre arter. Det mest utbredte skadelige treslaget i Norge er sitkagran, men andre slike arter er lutzgran, edelgran og hemlokk. Les om alle de skadelige trærne i Norge her.
Hvorfor fjerne skadelige treslag?
Skadelige treslag fører til tap av biologisk mangfold. Den raske og utbredte spredningen deres gjør at mange andre arter mister leveområdene sine. Skadelige treslag sprer seg ut i sårbare naturområder og naturreservater, og i flere forskjellige naturtyper. Sitka- og lutzgran har spredt seg mest i kystområdene, men er også observert spredt til kystlynghei, eng, skogsmark, beitemark og myr. Vi står i fare for å miste flere av disse naturtypene, og det samme gjelder mange av artene som lever her. Ved å fjerne de skadelige treslagene som har spredt seg ut i disse områdene, bidrar du til å bevare naturmangfoldet og redde truede naturtyper og arter!
Hva er den store granryddedagen?
Den store granryddedagen er dagen hvor det utføres dugnader mot skadelige treslag over hele landet. En dugnad mot skadelige treslag består i å røske opp skudd og kappe ned unge trær. Dersom man har tilgang på nødvendig utstyr og ekspertise, kan det også innebære å kappe ned større trær. Målet er å hindre videre spredning. Dugnaden kan være et stort og offentlig arrangement med mange titalls frivillige, eller det kan være en hyggelig sammenkomst med vennegjengen. Uansett antall deltagere, kan dugnaden i korte trekk oppsummeres slik:
– Still opp til avtalt tidspunkt og sted, med klær du kan være ute og jobbe i – Hils på de andre deltagerne – Lær om hvordan man kjenner igjen de skadelige bartrærne og bli vist hvordan man best kutter dem ned -Røsk opp skudd og kapp ned unge trær! -Spis lunsj, drikk noe godt, og slå av en prat med de andre deltagerne -Røsk og kapp litt til -Dra hjem og vær fornøyd med at du har bidratt til å redde naturen!
Slik arrangerer du granryddedag – dugnad mot skadelige treslag
Det å arrangere dugnad mot skadelige bartrær er både gøy, sosialt og viktig! Få med deg lokallaget, naboer eller vennegjengen og arranger en dugnad! Slik gjør du det:
– I første omgang må du ha identifisert et sted der skadelige treslag har spredt seg ut i naturen. – Ta alltid kontakt med grunneier og spør om tillatelse til å arrangere dugnad før du planlegger videre. – Meld inn dugnad – Få støtte til innkjøp av dugnadsmat og utstyr, ved å sende inn en søknad om aktivitetsmidler dersom dere har behov for det. – Kom i gang! Start planleggingen: Avtal henting av avfall, få tak i nødvendig utstyr, inviter venner og bekjente, heng opp plakater, lag Facebook-event. Vi tar kontakt med deg for å høre hvordan vi kan bistå! Les mer om å organisere dugnad her Oversikt over verneområderMeld inn dugnad
Hvordan kjenne igjen Sitkagran
se herHvordan kjenne igjen edelgran
Se herHvordan kjenne igjen platanlønn
Se herVil du arrangere dugnad der du bor? Send mail til post@botaniskforening.no
PS. Husk at du ALLTID må spørre grunneier om tillatelse før du røsker opp fremmede treslag
Nyttige lenker
I denne brosjyra finner du informasjon om hvordan du kan skille de uønskede fra andre treslag, samt hvordan du mest mulig effektivt kan fjerne sitkagran.
Spredning av fremmede treslag til områder hvor de ikke forekommer naturlig, kan få store konsekvenser for både plante- og dyrelivet. Les mer i vår rapport her.
Følg arrangementet på Facebook for oppdateringer og informasjon om dugnadenen.
Les om det storstilte prosjekte hvor alle grunneiere på øya Silda i Kinn gikk sammen og fikk grana til å fly bort fra øya.
Kystlandskapet gror igjen. Les nettsak fra Fylkesmannen i Trøndelag om utfordringen med sitkagran og buskfuru.
Innføring i hvilke fremmede bartrær som
er innført til Norge, hvordan man kartlegger og til
beskrivelser av artene med nøkler og bilder.