Lønneslekta

Norsk Botanisk Forening

Lønneslekta feirer kjønnsmangfoldet!

Når alder, klima og miljøfaktorer avgjør kjønn er det vanskelig å sett merkelapp på individet.

De fleste planter har en relativt stabil genderidentitet. Vi har planter som har tokjønnete blomster, dvs. blomster med både fruktemner og pollenbærere. Det er de aller fleste.

Så har vi planter (et mindretall) som har enkjønnete blomster – noen blomster har fruktemner, andre har pollenbærere.

Disse siste kan deles i to undergrupper. Hos noen har hvert individ bare blomster av den ene typen, dvs. der individene er énkjønna. Der det fins hunn- og hannindivider. En liten minoritet. Disse kalles særbu planter.

Hos andre har hvert individ begge typer blomster. Dvs. individet er tvekjønnet, mens blomstene er enkjønnete. Disse kalles sambu planter.

De aller fleste arter er konsekvente. Har du tokjønna blomster, så har du tokjønna blomster. Er du sambu, så er du sambu. Er du særbu, så er du særbu. Or og hassel og bjørk og eik er sambu. Alltid. Og selje og kristtorn og pors er særbu. Alltid.

Men så er det noen som utfordrer konvensjonene enda et hakk mer. Og her er ask og lønn i en særklasse.

Hos ask er det slik at du finner alle mulige kombinasjoner. Du har enkjønna individer, du har tokjønna. De tokjønna kan ha enkjønna blomster og/eller tokjønna blomster, i ulike kombinasjoner.

Lønn har mye av det samme. Blomstene kan være tokjønna eller enkjønna, og systemet er litt ulikt hos de ulike lønneartene. Men lønn er spesiell på enda en annen måte. Hos de fleste planter er kjønnet genetisk bestemt. Hos særbu planter er derfor det biologiske kjønnsuttrykket bestemt av gener og kromosomer, akkurat som hos de fleste dyr.

Og sambu arter er sambu på samme måte uansett miljø, genetisk bestemt. Hos bjørk er det for eksempel alltid slik at hannraklene er ferdig formet allerede på høsten, og sitter der på kvistene i vær og vind og storm og blest og snøføyke helt ubeskyttet av annet enn en solid støyt med frostvæske i cellene, mens hunraklene er gjemt inne i knoppene og kommer ut i det fri først når det blir varmt i været og treet blir grønt. Men dette systemet er genetisk bestemt og ganske stabilt. Lønna, derimot gjør som så: Avhengig av noen klimasignaler kan samme tre satse mer på hunnblomster ett år (eller i ekstreme tilfeller være helt hunnlig), og mer på hannblomster et annet år (eller være helt hanlig). Og alt derimellom. Hos noen lønnearter (amerikansk stripelønn Acer pennsylvanicum, japansk rødnervelønn Acer rufinerve) er det kjent at trærne blir mer og mer hunnlige med alderen, og svitsjer til helt hunnlige trær når de merker at slutten nærmer seg. Hos amerikansk stripelønn er det dessuten vist at kjønnsuttrykket bestemmes så sent som to-tre uker før blomstringa. Man har nemlig tatt inn kvister i drivhus, utsatt dem for ulike miljøforhold og sammenliknet med modertreet ute i naturen. Og funnet at det går an å manipulere kvistene til å få et annet kjønn enn modertreet.

Temmelig genderfluid altså.

Etter at lønna har blomstret av varierer det veldig hvor mye blomster so ligger på bakken under treet. Under trærne som har satset på å være hanner, kan bakken være dekket av blomster. Under de som for tiden er hunner, er det nesten ingen blomster på bakken.

Skrevet av Jan Wesenberg