Slå et slag for slåttemarker! De tilhører våre mest artsrike naturtyper, og vi har en her i Botanisk hage. Vi ser på hvilke blomster som vokser der, og på mangfoldet av insekter den huser. Deretter tar vi fram ljåene og slår enga, med instruksjoner for dem som ikke har gjort det før.
Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Oppmøte foran Lids hus.
Mer om arrangementet:
Denne kvelden blir det både botanikk og instruksjon i ljåslått på vår slåttemark, og vi er så heldige at vi har fått «Lie-Mats», Mats Rosengren, hit som instruktør.
Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. De er ofte ryddet på overflaten, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid. De kjennetegnes også ved å være lite gjødslet. Slåttemarkene blir gjerne beitet om høsten. Hvordan slåttemarkene tradisjonelt har vært skjøttet, varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet.
De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper og har stor betydning også for andre organismer enn planter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterike slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. Sammenlignet med beitemarker har de høyest artsmangfold per m2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige ”levende genbanker”. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper.
Praktisk informasjon: Har du egen ljå kan du gjerne ta den med. Ellers har vi flere til utlån. Velkommen til slåttekveld!
Oppmøtested
Ved Lids hus