Trilogi om livet på jorda – del 1
Oppsto livet i en klump leire? Eller var det i rykende skorsteiner på de store havdyp? Eller var det i bobler? Eller alt sammen? – Klaus Høiland forteller deg her om hvordan det skjedde at det ble til liv på jorda.
Dette er første foredrag i en serie på tre om hvordan livet på jorda egentlig ble til og hvordan det utviklet seg. Klaus Høiland er professor emeritus på Seksjon for genetikk og evolusjonsbiologi ved Universitet i Oslo. Foredragene er basert på hans bok «Livets opprinnelse – teorien om hvordan alt oppsto og utviklet seg».Trilogi om livet på jorda – del 2
Hva skjedde i de milliarder av år før den kambriske eksplosjonen? – Det var da livet delte seg i domenene bakterier, arker og eukaryote. Det ble drivet med fotosyntese og respirasjon og de første flerecellere dannet seg. Livsformen var stort sett mikroskopiske, men de første plantene, dyrene og soppene oppsto i denne perioden.
Klaus Høiland tar deg med på reisen fra da den første cellen oppsto og forteller om hva som måtte til for at den biologiske mangfolden kunne øke så enormt i kambrium.Trilogi om livet på jorda – del 3
Organismenes inndelingen i riker er ikke bare bare. Hva er det egentlig det som ikke sorteres inn i planterike, dyrerike og sopprike? Og hva er egnetlig supergrupper?
Dette er siste foredrag i en serie på tre om hvordan livet på jorda egentlig ble til og hvordan det utviklet seg.Systematikk – før og nå
Hva er poenget med systematikk, hvordan har folk tenkt om det før, og hvordan tenker man nå? Og hvorfor skjer det så mye rart med navn og familier og slikt?
Systematikker Jan Wesenberg fra Østlandsavdelingen i Norsk Botanisk Forening tar deg med på en tur gjennom historien og forteller om hvordan menneskene har prøvd å få orden i organismenes mangfold.Plantesystematikk
Plantesystematikk er læren om mangfoldet av planter, hvordan mangfoldet kan klassifiseres i grupper og plantenes utviklingshistorie (evolusjon). Systematikken gir den basiskunnskapen som er nødvendig for å studere biologisk mangfold, ved at systematikerne kartlegger hva som finnes av arter, deres morfologiske og genetiske variasjon samt deres utbredelse.
Tusen takk til forfatter Brita Stedje, professor i systematisk botanikk ved Naturhistorisk Museum, som har skrevet kompendiet.
Utvikling av landplantene
Dette er første episode i en serie på seks. Sitt hjemme, len deg tilbake og la Brita Stedje ta deg med inn i plantenes rike. Hun forteller om hva plantesystematikk egentlig inneholder, hvordan landplantene utviklet seg gjennom historien og hun gir deg en oversikt over tidligere og nålevende karsporeplanter.
Nakenfrøete og dekkfrøete
Nakenfrøete. Dekkfrøete. – Du tenker «Hæ?», eller «Å, de ja. Hva var det med dem igjen?», eller «Jeg er så glad i begge deler!» Andre episoden handler om frødannende planter og deres oppbygning og du får kjennskap til noen av de tidligste artene.
Siv, orkideer og verdens minste blomsterplante
Tredje episoden handler om enfrøbladete planter. Du får høre om siv og grasliknende vekster og om du lurer på hvilken som er verdens minste blomsterplante så er du her på riktig sted. I tillegg blir det noen bilder av spektakulære orkideer.
Hva er tofrøbladete planter?
Fjerde episode tar for seg tofrøbladete planter, men fordi de er så mange av dem, ligger fokuset på en gruppe som kalles rosider. Rosider omfatter blant annet erteblomstfamilien, rosefamilien, korsblomstfamilien og mange mer.
De avanserte tofrøbladete plantene
Episode nummer 5 fortsetter med tofrøbladete planter og tar for seg kjennetegn og eksemplarer fra gruppen asterider. I denne gruppen finner du for eksempel leppeblomstfamilien, lyngfamilien og skjermplantefamilien..
Formering og spredning av blomsterplanter
Mangfoldet blant blomsterplantene gjenspeiler seg i måten de kan forplanter seg på. Her får du en innførende oversikt over hvilke strategier planter har utviklet for å formere seg. Dette er den siste forelesning i en serie på seks.