og vinneren er…
Ballblom (Trollius europaeus)
Ballblom er en plante vi forbinder med midtsommerens blomsterenger og kulturlandskap. Og den dufter så godt! Med sin sterke gulfarge lyser den opp i engene våre, og den er en kjær blomst i buketter.
Ballblom er vanligst i Nord-Norge og kan vokse høyt til fjells, men er også forholdsvis vanlig på Østlandet, spesielt i de nordlige fjellbygdene. På Sør- og Vestlandet er den ikke å finne. På nedre Østlandet har denne arten gått ganske mye tilbake, og den blir bare sjeldnere og sjeldnere å se rundt om i Oslo og Akershus. Delvis fordi den vokste i litt fuktig blandingsskog, som nå kan være grøftet og blitt til tette granplantefelt. Delvis på gammeldagse, lite gjødslete fuktenger, som nå enten er oppdyrket eller grodd igjen til tett skog. Vi ser den fortsatt her og der, helst på litt fuktige steder, langs små bekkedrag, men gjerne kun få planter.
Planten har en rak stengel som kan bli opptil 70 cm. Den kraftig gule blomsten minner om et lite kulerundt kålhode, med 12-15 begerblad som ligger lagvis oppå hverandre, og som fullstendig dekker en krans av 5-15 bittesmå kronblad som har utviklet seg til nektarproduserende honningblad. Fruktene kalles belgkapsler, og inneholder mange frø per frukt.
Ballblomblomsten er svakt velluktende, og trekker til seg insekter. Men det er bare den lille «ballblomfluen» av slekten Chiastocheta som kan pollinere planten. Denne fluen finner veien gjennom alle lagene av dekkblader, og legger sine egg på fruktbladene. Når fruktbladene utvikles til belgkapsler, bruker larvene frøene som mat. Den lille fluen er helt avhengig av frøene til ballblom, og planten er helt avhengig av fluen som pollinator. Planten og blomsterfluen har derfor et symbiotisk forhold, en type gjensidig avhengighet som kalles obligat mutualisme. Dette er eksempel på et samliv mellom arter der ingen av partene kan overleve uten den andre.
Ballblom er vanlig i områder der husdyr beiter, men som andre arter i soleiefamilien inneholder planten det giftige stoffet anemonol, derfor får den stå i fred for dyrene.
Tidligere vinnere
Norsk Botanisk Forening har siden 2016 kåret årets villbomst etter nominasjon fra våre grunnorganisasjoner og avstemning av våre følgere. I 2018 ble vinneren blåklokke.