Sneller

Norsk Botanisk Forening

Eventyret om snellefamilien

Snellene – fra dinosaurtannpine til oldtidens vaskekost
Her er historien om de artige grønne steglene på skogbunnen: nemlig snellene.

Tannpine for dinosaurer

Snellenes eventyr startet for 300 millioner år siden. Det var før dinosaurene gikk på landjorda. Snellene var en diger familie på dan tiden, med representanter opp til 30 meter høye – høyere enn mange trær vi har i dag! I dag, derimot, er det bare en slekt av sneller igjen i verden (Equisetium).

Gamle dagers kjøkkenkost

Grunnen til at sneller sannsynligvis kunne gi dinosaurer litt tannpine or at stenglene er harde og vanskelige å fordøye. Mange sneller inneholder kiselsyre, som gjør stilken svært stil og hard. Forskere mener faktisk at dinosaurer ungikk sneller og at sneller kan ha gjort skade på tenner og vært vanskelig å fordøye for oldtidens store reptiler.

Karsporeplanter

Sneller er en type karsporeplante, som betyr at stilken inneholder kar for vanntransport. I evolusjonen av planter var kar et stort steg fremover, og gjorde at planter kunne vokse mye høyere enn før. I samme skritt over til karplantene kom det røtter, som også ga planter superevnen til å få vann og næring fra dypere jordlag.  

Merkverdig formering

Sneller er en type karsporeplanter, som betyr at de har kar inni stilken som transporterer vann. Det betyr også at de formerer seg med sporer.  Sporer er en reproduksjonsenhet, altså en spore kan bli til et helt nytt snelleindivid. Men imotsetning til frø, som dannes ved at hunnlig og hannlig (pollen) kjønceller driver snellene med noe helt spesielt, nemlig generasjonsveksling.

I stedet for å formere seg kjønnet hver gang, sånn som vi mennesker, formerer snellene seg annenhver gang kjønnet og ukjønnet ved to ulike livsformer. Den kjønnete livsformen er  uanseerlig, og begynner med at sporen spirer og danner ørsmå, hunnelige arkegonier og hannlige antheridier. Når eggcellen inni antegoniet blir befruktet vokser den ukjønnete genrasjonen opp, og som er det vi vanligvis kaller sneller.

Skavgras

Skavgras er en flerårig plante i snellefamilien, som er svær gjenkjennelig med sine stive, opprette mørkegrønne skudd. Skavgras har en helt spesielt ru overflate som gjorde at man før brukte planten som sandpapir.  Dette er fordi stenglene inneholder et spesielt høyt nivå av kiselsyre. 

I Norge vokser skavgras spredt, med opprette stengler med relativt få ledd. Stenglene er ugreina og lett gjenkjennelige der de stikker opp av bakken.

Filmsnutt fra snellenes verden

Oppdag den forunderlige verden av karsporeplanter!